Ølbrygging for folk flest

Jeg brygger øl. Og jeg elsker det. Det er en fin-fin hobby som holder både håndverk- og mattradisjoner i hevd, og det holder meg og familien med vesentlig bedre øl enn den du får på butikken.

Det er også økonomisk, i alle fall på sikt. 3 liter vanlig øl på butikken koster fort 200-250,- kr, eller 70kr/L. Gjerne det dobbelte om det er «spesialøl». Jeg betaler 10-20,- kr/L i råvarer, og bruker 6 timer på å lage vørteren. Og dette er en gave som fortsetter å gi, for i motsetning til en del andre hobbyer gir denne avkastning. Drikker du en sekser i uken tar det under et år å tjene inn oppstartskostnadene for et mer enn dugelig bryggeoppsett.

Jeg har brygga noen brygg nå og jeg har prøvd så godt som alle dogmene innen ølbrygging og gjort meg opp en mening om hva man trygt kan drite i. Hvorfor lage _enda_ en guide? Fordi jeg har lest det meste av bøker og blogger der ute, men ingen greier samle alt sammen til én enkel guide. Målet er å gjøre terskelen noe lavere for dei av dere som ønsker prøve selv. Det er alt i alt veldig enkelt å brygge øl om man har kontroll på et par begreper og konsepter. Jeg skal forsøke forklare steg for steg med så kondensert informasjon som mulig hvordan du lager fantastisk øl hjemme.

How to brew beer in a few easy to follow steps

Du trenger ikke all verden for å lage godt øl. Under er ferdige pakker som gir deg et glitrende utgangspunkt for hjemmelaging.

DISCLAIMER: Jeg har ingenting med Brewshop å gjøre, men jeg digger servicen og leveransetiden. Bruk hvilke butikk du enn måtte ønske.

https://brewshop.no/produkt/startsett-for-olbrygging/startsett-brew-in-a-bag-biab – Kjøp den med meskepose. Passelig stor for en grei mengde øl, og plass nok til no-sparge. Mer om det under mesking. Den passer også mest sannsynlig på koketoppen din.

https://brewshop.no/produkt/startsett-for-olbrygging/startsett-deluxe

https://brewshop.no/produkt/tapping-av-ol/flasking-av-ol/eske-med-05-liter-longneck-olflasker-15-stk – Jeg anbefaler egentlig flasker med patentkork, mye mindre styr. But each to his own.

Oppskrift

Lær deg ditt korn og humle. Det er ingenting å vente på. Jeg kunne spart meg mange dager jobb og tusenvis av kroner om jeg gjorde dette fra starten. Trikset er: start med én kornsort og én humle. Lag denne et par ganger og endre småting fra gang til gang. Var den for søt? Øk bitterheten med mer humle eller lengre koketid, kanskje bytt korntype. Var den for lys eller mørk? Bruk en mørkere kornsort. Ønsker du noe mer komplekst? Sett sammen ulike typer korn og humle. Ulike koketider. Under er et eksempel på oppskrift som gir et veldig godt, lettdrikkelig øl:

https://share.brewfather.app/D1ZnS2YvzNRo71

BIAB (No sparge)
70% efficiency
Batch Volume: 21 L
Boil Time: 35 min
ABV 5%

Mash Water: 26 L
Total Water: 26 L
Boil Volume: 23.5 L
Pre-Boil Gravity: 1.047

Vitals
Original Gravity: 1.050
Final Gravity: 1.012
IBU (Tinseth): 41
Color: 20.5 EBC

Mash
Temperature — 65 °C — 60 min

Malts (5.05 kg)
5 kg (99%) — Bonsak Gårdsmalteri Hopshiner Pale — Grain — 4 EBC
50 g (1%) — Castle Malting Chateau Black — Grain — 1300 EBC – brukes for å få litt dypere rødfarge

Hops (30 g)
30 g (41 IBU) — Columbus (Tomahawk) 13.7% — Boil — 35 min

Miscs
3 g — Polyclar Brewbrite — Boil — 10 min (om du ønsker litt klarere øl)
3 g — Yeast Nutrients (WLN1000) — Boil — 10 min

Yeast
1pk Lalbrew Voss Kveik Ale yeast

Fermentation
Primary — 30 °C — 3 days

Carbonation
2.7 CO2-vol
156g sukker i lake

OBS! Vannmengde er avhengig av flere ting, som hvor mye akkurat ditt oppsett greier koke vekk i løpet av en time, hvor mye kornet tar til seg, hvor lang koke/mesketid… start et sted, ikke juks med maltekstrakt, og tallene du får gir Brewfather mulighet til å justere tallene til at alt stemmer etter noen få brygg. Ha heller litt for lite vann i starten enn for mye. Det er enkelt å ha i ekstra vann for å få ned OG.

Prosessen

Ølbrygging foregår kort sagt i fem deler: mesking, koking, gjæring, karbonering og modning. Kortversjonen går som følger:
Mesk kornet på ca 65 grader. Kok vørteren i minimum 30 minutter og bruk humle for å tilføre bitterhet og aroma. Ha i gjær og vent 3-14 dager. La det karbonere i 2-14 dager. Drikk. Det er egentlig så enkelt som det, men her følger en litt mer utførlig forklaring.

Tidlig krøkes om god bryggmester skal bli!
  • Mesking
    • Dette er den minst viktige prosessen i hele brygginga. Det er dødsenkelt. Ikke ta det så jævla alvorlig. Treffer du mellom 59 og 69 grader er du good to go.
    • Du trenger korn for å brygge øl.
    • Du bestiller korn på bryggebutikken (bryggselv.no, brewshop.no, olbrygging.no for å nevne noen). Der kan du også bestille kornet ferdig knust, det pleier jeg å gjøre.
    • Mesking er prosessen å få ut sukker av kornet. Målet er å hente ut så mye sukker av kornet som mulig.
    • Sukkerinnholdet måles i «gravity» med et hydrometer eller refraktometer. En annen måte å måle dette på kalles for Plato, men det driter vi i.
    • Spesific Gravity (SG), Original Gravity (OG) og Final gravity (FG) er begreper som forteller noe om når i prosessen man målte sukkerinnholdet.
      • Spesific Gravity er en måling på et hvilket som helst tidspunkt.
      • Original Gravity er en måling når ferdig vørter er overført til gjæringskaret. Dette er utgangspunktet for måling av endelig alkoholprosent.
      • Final Gravity er når gjæra har spist opp sukkeret og lagd oss alkohol.
      • Den enkleste formelen for utregning ser slik ut:
        • Alkoholprosent = (OG – FG) * 131.25
        • Eksempelvis: (1.050 – 1.010) * 131.25 = 5,25%
    • Meskingen tar som regel 60 minutter og når kornet fjernes kalles produktet for vørter.
    • Om du ikke har pumpe, sørg for å tappe ut vørter fra bunnen og hell tilbake igjen i 10-15m. Dette gjør at kornet fungerer som en sil, og ølla blir mange, mange hakk klarere.
    • Kornet kan med fordel resirkuleres til enten bonden som kan bruke det til fór, eller til brødbakst, eller knekkebrød. Det kan også hives i komposthaugen.
    • Vi skyller ikke. Vi kjører såkalt no-sparge. Ikke tenk så hardt på det, bare si til bryggeprogrammet ditt at slik blir det. Bedre øl, mindre styr. Eneste ulempen er at du må ha noe større meskekar. Det er en liten pris å betale.
    • Mål og noter SG her. Dette gjør vi for å regne ut hvor mye sukker vi greide å hente ut av kornet.
  • Koking
    • Kokeprossessen er til for å sterilisere vørteren og for å hente ut bitterhet av humlen.
    • Humle er en type blomst som gir ølet bitterhet og aroma. De fleste humletypene kan brukes til både bitterhet og aroma. Et utvalg vanlige typer er: Amarillo, Citra og Columbus.
    • Humler defineres av type aroma og mengden alfa-syre. Mengden alfa-syre har noe å si for mye humle du må ha i vørteren for å oppnå en viss bitterhet.
    • Bitterhet defineres på en IBU-skala (International Bittering Units) som går fra 0-120. En Pale ale er gjerne rundt 30-40, mens en IPA ofte er over 60.
    • Jeg koker som regel ikke lengre enn bitterhumla skal ligge i. Har 100% suksess-rate med så lite som 35m koketid.
    • Når koketiden er over må øllet kjøles ned, så raskt som mulig. Til dette brukes f.eks en kjølespiral. Denne kobler du på en hageslange som kjører kaldt vann gjennom.
    • Det er godt praksis å slenge denne i gryta 10-15m før du slutter av slik at den også blir sterilisert.
    • Når vørteren har nådd passelig temperatur, et sted mellom 12 og 40 grader, alt etter hvilken type gjær du bruker, lar du den stå og hvile litt i 15m. Dette gjør vi for å la proteinrestene, også kalt trub, synke til bunnen. På den måten får du bittelitt mer øl, og du får mye klarere øl.
    • Mål OG. Det er ikke farlig om du treffer noe over eller under. Du lærer deg hvordan du treffer etter hvert.
  • Gjæring
    • Fra nå av blir kravet til renslighet noe strammere. Vørteren skal over i gjæringskaret. Karet må være skinnende rent og helst noen lunde desinfisert. Ikke sterilt, men rent nok til at bakterier ikke får grobunn. Bruk Star San eller tilsvarende middel.
    • Det er et poeng i å føre over vørteren på en måte som sørger for at man får mye oksygen i vørteren. Gjæra trenger oksygen, så enkelt er det. La det plaske og stå til!
    • Bryggemesteren lager vørter, men gjæra lager øllet. Typen gjær bestemmer mye over både smak og kvalitet.
    • Når man brygger spesifikke typer øl krever det den-og-den gjæren. Men jeg skjærer gjennom og sier: Bruk kveik.
    • Kveik bruker 2-4 dager på å gjøre seg ferdig, skal gjære på godt over baderomstemperaturer, gjerne et sted mellom 25-35 grader.
    • Det er viktig at du har kontroll på temperaturen. Den bør ikke svinge for mye. Bruk tepper og pledd, eller et rom du har god kontroll på. Noen skaffer seg et kjøleskap som dei styrer med en termostat, slik som en Inkbird.
    • Med mindre du brygger en IPA, drit i gjærlås. Ha åpent kar. Jeg pleier sette ølla til gjæring på badet og har en klut som dekker hullet hvor gjærlåsen vanligvis er. Funker gull. Bare husk å lukk dasslokket før du skyller ned, og vask hendene dine.
    • Øllet er ferdig når gjæra er ferdig. Ikke mye om og men her! FG blir som FG blir. Om alt har gått noenlunde etter planen har du nådd FG som angitt av bryggeprogrammet ditt.
  • Karbonering
    • Gratulerer, du har nå øl. Men om du vil ha kullsyre må du karbonere øllet.
    • Dette gjøres på én av to måter. Sukker eller CO2.
    • Sukker
      • Lag sukkerlage. Mye mer nøyaktig. Drit i dropps og sukkerbiter. Bruk en kalkulator for å regne ut hvor mye sukkerlake du trenger. Kjøl dette ned og ha i et nytt, rent kar.
      • Før over den ferdiggjæra vørteren med en hevert UTEN Å TILFØRE OKSYGEN! På denne måten blandes sukkerlaken med vørteren perfekt.
      • Tapp over på flasker, sett på kork og la stå i romtemperatur i 7-14 dager. Test en flaske etter 7 dager med å sette den til kjøling og drikk når den er kald. Om det er passelig karbonet er det bare å hive resten i kjøleskapet. Om du ønsker mer futt, la den stå lengre.
      • Om der er null futt er noe galt, og du må ha i litt sukker, og eller gjær for å prøve starte prosessen på nytt.
        Det kan være at det ikke er noe gjær igjen. Gjæra spiser sukker og skiller ut CO2, som igjen blir tatt opp av vørtera og blir kullsyre.
    • CO2
      • Ha øllet på fat. Også her er det viktig å minimere oksygen-kontakt.
      • Sett på trykk, like rundt 1 bar er ofte fin-fint. Dette tar ca 7 dager, alt etter temperatur.
      • Om du vil at det skal gå fortere kan man tvangskarbonere på høyere trykk. 4 bar i 24 timer gir ofte det du vil ha. 2 bar over 3-4 dager. Når man er happy med karboneringsmengden setter man trykket til serveringstrykk, et sted mellom 0.5 bar og 1 bar.
  • Modning
    • Nesten all øl blir bedre ved å gi den litt tid.
    • Med litt tid mener jeg 7 dager til 1 år. Dette må man forske på. Mørke øltyper er gjerne sånn at den trenger litt tid. 3-6 måneder.
    • Jeg lager sjeldent slike øltyper, her går det i Pale Ale varianter. Disse står i maks 5 dager før jeg begynner meske meg.
Min første bryggekjele

Gratulerer!

Du har nå laga øl, helt sjøl. 10 poeng! Dette er et ypperlig startpunkt for videre arbeid. Skal du f.eks brygge øl i en spesifikk stil er det straks mer arbeid, men drit i det akkurat nå. Lag godt nok øl, tapp det på glass sleng beina på bordet vel vitende om at du har tatt ansvar for egen lykke.

Jeg anbefaler følgende ressurser for videre lesing:

https://brewshop.no/produkt/boker/olbrygging-fra-hand-til-munn – les denne! Forklarer det meste veldig rett frem. Inneholder fine samtaler med erfarne bryggefolk.

https://beerandbrewing.com/homebrewing-dogma-try-then-trust/

Bryggeprogammet Brewfather

Categories øl