Analytisk lytting

Musikkhistorie er et fag som krever analytiske lytteferdigheter vel så mye som historisk kunnskap. Det samme er sant om håndverket musikk også. Det handler om å lytte. Om man greier høre hva som blir spilt finner man gjerne nøkkelen til når verket ble skrevet, i hvilken setting (verdslig, kirkelig, konsertsal, operascene, etc.) det hører hjemme og i noen tilfeller hvem som har skrevet det, selv uten nøyaktig kunnskap på forhånd.

Trikset er å lage et tanke-kart som bygger på tre hovedpunkter.

Form

Dere har sikkert hørt om intro, vers og refreng. Vi bruker disse begrepene for beskrive formen, altså strukturen i popmusikken. I klassisk musikk har vi mye det samme, visse strukturer som har fått en viss popularitet, og blir ofte, men vi bruker ofte andre begreper. Hvordan disse delene er satt sammen definerer ofte hvilken form det er snakk om. Enkelte former ble ikke populære før et gitt tidspunkt i historien1.

Uavhengig om dere kan navnene på dei ulike formene er måten man angriper dette på den samme: vær veldig metodisk. Tell takter og bruke bokstaver for å skille delene fra hverandre. Jeg sier det igjen: Det er ikke så farlig om dere kan navnet på formen! Skriv ned det dere hører.

Noen hint: Ofte er de ulike delene i et verk inndelt periodisk2. Unntak finnes selvsagt men det er en nyttig regel. Om en ny del høres heltganske likt ut som en annen, sett lik bokstav på. Om den er nesten helt ganske lik, kanskje den er litt annerledes slutt på, skill dem av med en apostrof: A’ eller A’’.

Instrumentering

Om du hører hvilke instrumenter spiller kan du allerede her sortere hva dette er og ikke er. Det er ikke viktig å vite nøyaktig hva instrumentet heter men du bør høre hvilken instrumentgruppe det hører til, altså treblås, messing, perkusjon, strykere, strengeinstrumenter og tasteinstrumenter.

Et eksempel er om du hører et cembalo. Dette tasteinstrumentet er veldig typisk for Barokken og kan da være en indikator på når dette verket ble skrevet. Et annet eksempel er om du hører el-gitar. El-gitar ble oppfunnet ganske nylig og utelukker Mozart og co relativt radig.

Teknikker

Med teknikker mener jeg komposisjonsteknikker og andre musiske indikatorer som ikke nødvendigvis handler om form og instrumenter.

Noen sjekkpunkter i uprioritert rekkefølge:

  • Solist/Gruppe
  • Homofon/Polyfon
  • Langsomt/Hurtig
  • Kanon/Sekvensering/Imitasjon/Kontrapunktisk
  • Språk: Latin= 99% garantert kirkelig
  • Om teksten er forståelig, hva handler den om? Verdslig (deilig mat, pupper og edle riddergjerninger)/Religiøst (Bibelsk tema/Jesu lidelse)
  • Responsorial (solist vs gruppe)/Antifonal (gruppe vs gruppe)
  • Gjennomkomponert/Strofisk3

Eksempel

La oss ta for oss følgende oppgavetekst:

«Dere hører et utdrag fra et større verk skrevet i 1609 av Claudio Giovanni Antonio Monteverdi. Beskriv satsen og sett stykket i et musikk historisk perspektiv.»

Vedlagt er dei første taktene og en oversettelse av hele teksten (klikk for større bilde).

Hentet fra IMSLP (lenka lengre nede i teksten)
Hentet fra https://www.bemf.org/media/1213_opera_libretto.pdf

Okey! La oss se på formen og høre musikken4:

Her er det tydelig at A kommer tilbake igjen etter et slags refreng: B,C,D,E og F. Denne formen kan være en Rondo, ofte hurtig og livlig musikk som består av to deler, ritornell (refreng) og en kontrasterende del, kalt en episode. Her er del A episoden og del B-F ritornellet. Kan dette være fra en tidlig opera? Monodien og Camerata?

B-F høres stort sett lik ut, så kanskje det er rettere å kalle det B og B variert, men siden instrumenteringen varierer fra gang til gang, den blir sterkere og sterkere og ender opp i en grande tutti på F gir det mening å differensiere. Dessuten går den bestandig tilbake til A, hvor denne damen synger og forteller. Slik sett er det klart at teksten er det evolverende element her og ritornellet er det konstante. Ultrakonsentrert kan vi kanskje si ||:E-R:||5 men det vet man ikke før man er sikker på formen. Det har ikke så mye å si hva vi kaller ting når vi lytter analytisk – skriv det du hører og sett i system etterpå.

La oss se nærmere på tekstenItaliensk, handler om høytflyvende følelser, ordmalerier. Bruker laaaang tid på å beskrive innholdet. Hun resiterer6 til dels tekst. Jeg kan nå begynne skvise ut hva dette ikke er. Selv om madrigalen var populær på denne tiden er det verken en madrigal eller en motett fordi oppgaveteksten nevner at dette er en del av et større verk, det er kun solo sang med akkompagnement og det er ikke religiøst innhold. Det er heller ingen klar strofisk eller gjennomkomponert idé. Nå kan jeg begynne å tenke høyt. Kan dette være fra en opera?

Om vi ser på noteeksemplet ser vi at det er kun to linjer men det skjer åpenbart mer i musikken. Det spilles akkorder av en harpe-lignende sak med en cello eller tilsvarende i bass. Det er da rimelig å anta at det er snakk om generalbass systemet og basso continuo7. Dette var utbredt i Barokken. Italia, barokk og opera hører utvilsomt sammen. Men, vi er ikke i mål enda.

Tilbake til tanke-kartet. Her har jeg fylt ut fortløpende på forskjellige steder mens musikken går, ikke slavisk etter lista. Mot slutten har jeg også begynt å spekulere litt.

Laga i MindNode 5.

Med alt dette kartlagt og med informasjonen gitt i teksten kan jeg konkludere med at dette er fra operaen til Monteverdi: L’Orfeo8. Hadde jeg ikke vist om verket fra før ville jeg likevel vært på sporet med å beskrive det jeg vist om Opera, Barokken, Italia, Generalbass og Rondoformen.

Nå er det din tur, finn en tilfeldig låt og prøv deg på ditt eget tankekart. Hvor langt greier du komme før du må ty til litteratur? Når du ser hva du ikke kan i et spesifikt tilfelle er det ganske lett å fokusere studiene til relevant info som du faktisk kommer til å huske. Bygg deg et lite kartotek med låter du har analysert. Det er utrolig hva du husker når du leser gjennom slike notater i etterkant.

Lykke til!

  1. Eksempel på dette er Sonatesats formen som først ble populær under klassisismen. Et annet eksempel er fugen som ikke var utviklet før barokken.
  2. Det vil si delene ofte har 8, 16 eller 32 takter.
  3. Strofisk betyr kort sagt at det er samme melodi til alle tekstens strofer, mye det samme som et vers i dagens popmusikk. Det motsatte, hvor hver linje har ny melodi, kalles gjennomkomponert.
  4. Animasjon laga i Motion 5, waveform henta ut med FFmpeg
  5. Episode-Ritornell.
  6. https://snl.no/resitativ_-_musikk
  7. General bass referer til besifringssystemet brukt den gang da. Basso Continuo er fremførelsespraksisen hvor det er ett akkordinstrument som spiller sammen med et bassinstrument.
  8. Noten finner du her. Det er interessant å se at selve noten indikerer lite instrumentering. Det er åpenbart åpent for hvem enn som er regissør/dirigent.

2 thoughts on “Analytisk lytting

  1. Godt og pedagogisk skrevet om analytisk lytting med anvendelige strategier og fine eksempler. Dette vekker lærelyst hos meg og knytter sammen musikkhistoriske epoker på en fortreffelig måte.

Comments are closed.